Morkets Grode - Antestor

Smerte, min kjaerkomne venn
du svikter ei nar alt annet er ikledd bedrag

Lyset, sa ukjent og fjernt
minner om en gammel kjenning
som na fordommer hvert steg
og hver tanke jeg tenker

Her er alt jeg eier
min sorg, min angst, mitt dodsonske
sa ikke kom her og redd meg
jeg vil heller drepes enn a glemme den sorg jeg har

Jeg forakter alt som glimer av hap
og mine oyne har lukket seg for godt
na ser jeg doden sende roser med mitt navn
det varmer godt i en utgratt sjel, det fyller opp mitt savn

Se minnene brenner
se ordene svir
se blemmene skapt av svikende frender
se mitt bryst revet opp av kjaerlighetens logn

Her er alt jeg eier
min sorg, min angst, mitt dodsonske
sa ikke kom her og redd meg
jeg vil heller drepes enn a glemme den sorg jeg har

Smerte, min kjaerkomne venn
du sviktet ei, du har fulgt meg til veis ende

Ser du lyset min gamle kjenning?
det er tid for a ta farvel
men vi sees nok atter igjen

view 173 times

comments